FNs tredje havkonferanse åpnet i Nice i Frankrike med en sterk advarsel fra FNs generalsekretær António Guterres om den forverrede tilstanden til verdenshavene. I en tale til delegatene med Middelhavet som bakteppe beskrev Guterres havet som en viktig, delt ressurs under alvorlig trussel fra menneskelig aktivitet, og oppfordret til umiddelbar global handling for å stoppe det han kalte «plyndringen» av havmiljøer.
Guterres understreket at havene absorberer omtrent 90 prosent av overskuddsvarmen som genereres av klimagassutslipp, noe som bidrar til en kaskade av miljøkriser. Han nevnte overfiske, stigende havtemperaturer, forsuring, plastforurensning og utbredt korallbleking som symptomer på et ødelagt forhold mellom menneskeheten og havet.
Han advarte videre om at stigende havnivå snart kunne oversvømme kystsamfunn, ødelegge landbruket og sette øynasjonenes overlevelse i fare. Det fem dager lange toppmøtet, kjent som UNOC3, har samlet deltakere fra over 120 land, inkludert mer enn 50 stats- og regjeringssjefer. Blant de tilstedeværende på åpningsseremonien var Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva og Europakommisjonens president Ursula von der Leyen, noe som gjenspeiler bred internasjonal bekymring for helsen til marine økosystemer og deres forbindelse til klimastabilitet og matsikkerhet.
Frankrikes president Emmanuel Macron , som var medarrangør for konferansen sammen med Costa Rica , fulgte opp Guterres med en sterk støtte til vitenskapsdrevne, multilaterale tilnærminger til havforvaltning. Macron argumenterte for at markedskreftene alene ikke kan stoles på for å beskytte planetens hav. Han beskrev havet som «kokende» som svar på global oppvarming, og sa at det å håndtere krisen krever kollektiv politisk vilje forankret i vitenskapelig konsensus snarere enn offentlig opinion.
Costa Ricas president Rodrigo Chaves Robles gjentok disse bekymringene og fremstilte havet som et offer for flere tiår med forsømmelse og misbruk. Han viste til blekede korallrev og skadede mangrover som synlige bevis på økologisk nød, og oppfordret til en overgang fra utnyttelse til ansvarlig forvaltning.
Chaves understreket hvor viktig det er med konkrete handlinger, og uttalte at retoriske forpliktelser ikke lenger var tilstrekkelige. Et sentralt fokus på toppmøtet er å fremme Høyhavstraktaten fra 2023, tidligere kjent som Biodiversity Beyond National Jurisdiction (BBNJ)-avtalen. Traktaten har som mål å beskytte biologisk mangfold i internasjonalt farvann og krever ratifisering av minst 60 land for å tre i kraft.
Macron kunngjorde at med over 50 ratifikasjoner innsendt i løpet av åpningsdagen og ytterligere 15 formelle forpliktelser inngått, er avtalen nå nær ved å nå sin juridiske terskel. Macron konkluderte med at selv om det siste skrittet kan komme under toppmøtet eller kort tid etter, er den nødvendige politiske avtalen sikret. Traktatens nært forestående implementering, sa han, representerer et betydelig skritt mot å beskytte havet for fremtidige generasjoner. – Av MENA Newswire News Desk.