Utslippene av klimagasser i EU økte med 2,2 % i fjerde kvartal 2024, og nådde anslagsvis 897 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge data offentliggjort av Eurostat. Dette representerer en økning fra 878 millioner tonn registrert i samme periode i 2023. Økningen i utslipp skjedde samtidig med en vekst på 1,5 % i EUs bruttonasjonalprodukt for kvartalet, noe som tyder på en beskjeden avkobling av utslippsvekst fra økonomisk vekst.
Dataene, som er en del av Eurostats kvartalsvise estimater for klimagassutslipp etter økonomisk aktivitet, er ment å supplere viktige økonomiske indikatorer som BNP og sysselsetting. Disse estimatene gir rettidig innsikt i hvordan økonomisk ytelse korrelerer med miljøpåvirkning på tvers av sektorer og medlemsland. De største bidragsyterne til økningen i utslipp var husholdningssektoren og forsyningssektoren, som inkluderer elektrisitet, gass, damp og klimaanlegg.
Husholdningsutslippene økte med 5,2 %, noe som gjenspeiler økt energiforbruk i de kaldere månedene. Forsyningssektoren registrerte en økning på 4,6 %, sannsynligvis knyttet til høyere etterspørsel etter oppvarming og energiforsyning om vinteren. Til tross for den generelle økningen på EU- nivå, registrerte seks medlemsstater en nedgang i klimagassutslipp sammenlignet med fjerde kvartal i 2023. Estland, Finland og Sverige opplevde de største reduksjonene, med utslipp som falt med henholdsvis 11,3 %, 6,1 % og 2,3 %. Disse reduksjonene fremhever varierende nasjonale trender innen energibruk, effektivitetsforbedringer eller endringer i produksjon og forbruk.
Blant de seks landene som oppnådde lavere utslipp, opplevde to Latvia og Østerrike også en nedgang i BNP. De resterende fire – Estland, Finland , Sverige og Luxembourg – klarte betraktelig å redusere utslippene samtidig som de økonomiene sine økte, noe som indikerer fremskritt mot mer bærekraftige økonomiske modeller. Disse kvartalsvise utslippsestimatene er en del av det pågående arbeidet med å overvåke EUs fremskritt mot klimamålene, som inkluderer betydelige reduksjoner i klimagassutslipp innen 2030 og karbonnøytralitet innen 2050.
De er samlet ved hjelp av datakilder som er i samsvar med internasjonale retningslinjer, noe som muliggjør sammenlignbarhet på tvers av medlemsland og over tid. Tallene understreker utfordringen med å tilpasse økonomisk vekst til klimamål, ettersom utslippsreduksjonene ikke var ensartede på tvers av blokken. Selv om noen medlemsland viste potensialet for å frikoble økonomisk produksjon fra miljøpåvirkning, gjenspeiler den generelle økningen i utslipp kompleksiteten ved å gå over til en lavkarbonøkonomi i perioder med vekst. – Av MENA Newswire News Desk.